Inka-trail, Machu Picchu og Titicaca

Etter et par dager i Cusco var vi klare for aa ta fatt paa den beroemte Inka-trailen, som er en 4 dagers lang gaatur som ender opp i Machu Picchu. I likhet med Galapagos kan denne turen kun gjennomfoeres i en organisert gruppe, saa sammen med 6 andre turgaaere, en guide, og et team paa 13 mann satte vi avsted.

Inka-trailen gaar over 3 fjellpass, der det stoerste fjellpasset ruver 4200 meter over havet! (hvis vi ikke er i form etter denne hoeydetreningen, saa vet ikke jeg!) Stien varierer veldig, fra aa ligge i typisk fjellterreng, til aa gaa gjennom baade cloud-forests og delvis jungel-landskap. Som overbeskyttede nordmenn som vi er var det overraskende aa se hvor stor risiko turister egentlig utsettes for her nede. Hjemme i fedrelandet kan man jo knapt gjoere noe uten aa bli overoest med sikkerhetsadvarsler. Her gikk vi paa en 1 meter bred sti full av steiner og roetter, og dersom man skulle vaere saa uheldig aa snuble, hadde man ca 600 meters noenlunde fritt fall i vente. Sikkerhetsadvarselen besto i et beskjedent; "Be careful. It is slippery." Vi holdt tungen beint i munnen :)
Selv om man har et stort team med seg som slaar opp teltene, lager mat osv, er inka-trailen langt fra en luksustilvaerelse. Regntiden er over oss, og dag nr 2 aapnet himmelens sluser seg etter lunch, og da vi endelig kom fram til campen var saa og si alt klissvaatt! Og for de som ikke har vaert mye paa camping, er det vanskelig aa toerke klaer i telt! Etter aa ha varmet oss med middag gikk solen ned, og det var paa tide aa finne soveposen. Det var da vi kjente en merkelig lukt. Og det var ikke fordi vi ikke hadde noen som helst tilgang paa dusj. Da vi skulle pusse tennene borti gresset hadde vi nemlig traakket i noe som vanligvis hoerer hjemme paa et toalett. Veldig udelikat!! Etter et iherdig forsoek paa aa vaske bort det vaerste, med kun en hodelykt til hjelp, var det to litt mindre fornoeyde nordmenn som kroep inn i teltet!

Dagen etter vaaknet vi til godt mot da solen sto opp kl 05, og hadde en flott ny dag i vente! Og vi skulle ikke bli skuffet! Etter 6 timers gaaing klatret vi opp de siste bakkene og hadde plutselig en fantastisk utsikt over Machu Picchu! Et utrolig syn, og absolutt verdt all gaaingen!!!!

Da vi trasket ned til selve Machu Picchu fikk vi en utrolig merkelig foelelse. Her hadde vi trasket og gaatt i dagesvis, uten aa se andre mennesker, og hadde foelelsen av aa vaere evig langt fra normal sivilisasjon. Plutselig var vi omgitt av andre turister i noe som delvis minnet om en tema-park! Dette var folk som hadde "jukset" og tatt tog og buss inn til Machu Picchu. Merkelig nok var det mistenkelig mange amerikanere blant disse.... :)

Inntrykket av Machu Picchu rettet seg derimot opp igjen dagen etter, da vi etter aa ha campet i bunnen av dalen dro opp igjen kl 05.30 om morgenen. Stedet var da oede, og vi kunne gaa rundt i fred og ro og faa foelelsen av hva Machu Pichu en gang virkelig hadde vaert! Kjempeopplevelse! Etter aa ha gaatt saa mye i 3 dager, kunne vi ikke slutte saa braatt, saa vi klatret opp til Huayna Picchu. Svimlende hoeyde, smal sti, og saapeglatte steiner gjorde det til en nervepirrende tur, men utsikten fra toppen var absolutt verdt det! Alt i alt hadde vi noen fantastiske dager, og det anbefales til alle aa oppleve den gamle Inka-byen paa denne maaten!

Etter vel overstaatt tur dro vi tilbake til Cusco. Der hadde vi bestilt nattbuss som skulle ta oss videre til Copacabana i Bolivia. Copacabana ligger like ved Titicacasjoen paa 3800 m. Herfra dro vi med baat ut til Isla del Sol. Der fulgte vi en gammel inkasti over soersiden av oeyen. Flott sted, og fasinerende aa se hvordan de 5000 innbyggerne fortsatt drev jordbruk der, uten noen som helst for av moderne hjelpemidler!

Etter aa ha sett Titicaca, dro vi videre med bussen mot La Paz. Interessant opplevelse da bussen maatte krysse innsjoen ved aa kjoere opp paa en slags pram av tre. Ganske glad vi kjoerte en egen baat ved siden av, spesielt da vi hoerte at prammene titt og ofte sank med baade buss og passasjerer! Vi kom oss vel fram til La Paz, og det var et flott syn da bussen snirklet seg ned mot byen, som ligger idyllisk til i en dal mellom de hoeye fjellene. Det blir spennede aa se hva mer Bolivia har aa by paa!