Quito - Ecuador

Siste kvelden i New York fikk vi en smakebit paa byens natteliv sammen med noen kolleger av Jostein, og siden flyet gikk saa tidlig, dro vi praktisk talt rett til flyplassen. Etter 7-8 timer paa fly var det dermed to troette tryner som landet i Quito i Ecuador.

Quito er verdens nest hoeyeste hovedstad og ligger paa 2850 meters hoeyde midt i Andesfjellene. Aa komme til den store hoeyden kjente vi godt! Vi har ikke blitt skikkelig hoeydesyke, men de foerste dagene var det tungt aa puste, og bare det aa gaa opp en trapp gjorde oss helt andpustne! Merkelig foelelse!

Quito er en veldig fin by, og menneskene her er utrolig smilende og hyggelige! De fleste snakker kun spansk, saa endelig kommer de to aarene med spansk paa videregaaende til sin rett! I tillegg tok vi et par spansktimer med en privatlaerer her i Quito, saa det gjorde det lettere aa huske gamle kunster. Vi bor paa et fantastisk fint backpacker-sted, der middag og frokost serveres paa langbord paa stedets takterasse med utsikt over hele byen! Lett aa bli kjent med folk :)

Cotopaxi er verdens hoeyeste aktive vulkan og raver hele 5897 meter over havflaten. Denne skulle vi mountainbike ned! Sammen med to briter, en canadier og to lokale guider dro vi avgaarde, og i ettertid skjoenner jeg det at jeg er glad at vi var lykkelig uvitende om hva som noeyaktig ventet oss.. Etter noen timers kjoertur hadde vi kommet saa langt opp paa vulkanen som det var mulig aa kjoere - 4600 meter. Her var fjellet dekket av snoe, og luften var utrolig tynn! Bare det aa staa oppreist gjorde oss helt andpustne! Vi satte avgaarde paa syklene, og kom etterhvert ned fra snoen. Det var veldig vanskelig aa sykle, for veien var utrolig humpete, og de kalde hendene gjorde det nesten umulig aa bremse. Veien var saa roeff at sykkelen min gikk i stykker, men heldigvis hadde vi en foelgebil med ekstra sykler. Da vi hadde kommet oss helskinnet ned selve fjellsiden, ventet det oss 15 km med sykling paa flatt lavalandskap. I motvind og fremdeles paa 3700 meter var dette noe av det tyngste jeg har vaert med paa! Endelig kom vi fram til en gammel inkaruin, der vi skulle ha lunch. Etter dette ventet en ny oekt, denne gang paa en gjoermete og steinete vei som gikk baade opp og ned. Endelig, etter flere hyperventileringer pga lite oksygen, var vi framme og ute av nasjonalparken. Alle musklene i kroppen verket og vi var fullstendig dekket med gjoerme og gjennomvaate til skinnet. Vi hadde da syklet 37 km!!!! Sykeste jeg noen gang har vaert med paa!! Og selv om jeg aerlig talt trodde jeg skulle doe paa veien, saa var det utrolig kick da vi var ferdig! Kjempeopplevelse!

Etter en slik strabasioes dag maatte vi roe oss litt ned. Vi hoppet paa en lokal buss og dro til ekvator, som ligger ca en time fra Quito. Morsomt aa hoppe fra den ene siden av ekvator til den andre, hehe :) Det var imidlertid 3 forskjellige ekvatorlinjer, og hva som var den riktige var vanskelig aa si.. Der den som sies aa stemme laa kunne vi teste flere eksperimenter, som aa balansere et egg paa en spiker, og se hvordan vannet rant mot klokken paa ene siden, med klokken paa andre siden, og rett ned midt paa linjen. Onde tunger skal ha det til at triksene er manipulerte, men vi lot oss rive med og fant det hele veldig fasinerende! :)

Bussturen fram og tilbake var en opplevelse i seg selv! I Ecuador stopper ikke bussene paa holdeplassene som hjemme. Her strekker folk bare ut en haand, bussen bremser, og saa er det bare til aa hoppe paa saa godt man kan mens bussen enda ruller! Heldigvis bremset den litt mer for oss "skjoere turister". Foroevrig trengs det 3 personer for aa operere bussen - en sjaafoer, en som tar billetter, og en som staar i en aapne doeren og roper ut hvor bussen skal. Kanskje ikke saa effektivt, men det saa da ut til aa fungere :)

Egentlig skulle vi paa 3 dagers trekking i fjellene idag, men igaar kveld ble Jostein syk, saa turen ble utsatt. Heldigvis er han bedre idag, saa vi drar forhaapentligvis avgaarde imorgen isteden. Deretter venter 8 dager paa Galapagos Islands! Hasta luego!