La Paz og Cordillera Real

La Paz er den hoeyeste administrative hovedstaden i verden og ligger paa 3600 m.o.h. Byen ligger idyllisk plassert i dalen til Choqueyapu River og omgitt av hoeye snoedekte fjell. Her har vi tilbragt noen fine dager, og utforsket baade byen og dens omliggende fjell!

Halloween, eller de doedes dag, er en stor hoeytid her nede. Vi benyttet sjansen til aa feire hoeytiden paa amerikansk vis, og kledde oss ut i nyinnkjoepte kostymer, og inntok festen paa Loki Hostel her i byen. Det ble en "skremmende" kveld omgitt av vampyrer, hekser, engler og mannlige bolivianske koner! :)

I utkanten av La Paz ligger "Moon Valley", et omraade der leire, sand og steiner er gravd ut av regnet og ser ut som et ekte maanelandskap. Spesielt aa vandre rundt, og den steikende solen fikk det spesielle landskapet til aa foeles mer som en oerken enn en maane!

Byen er veldig annerledes enn hva vi er vant til. Og man maa vaere forberedt paa det meste, som for eksempel aa stoete paa toerkede lama-fostre som brukes i ulike religioese sermonier. Groess... :)

Bolivia er mye annet enn storby, saa vi ville benytte sjansen til aa oppleve den fantastiske naturen landet har aa by paa. Vi bestemte oss for aa dra paa en 3 dagers ekspedisjon til Cordillera Real, en fjellkjede oest for La Paz som maaler 125 km i lengde, 20 km i bredde og har 6 fjelltopper hoeyere enn 6000 meter.


Den foerste dagen gikk vi inn til bunnen av fjellet Condoriri, der vi campet ved en liten innsjoe i bunnen av fjellets isbre. Fantastisk natur, og avslappende aa komme bort fra storbyens mas og kjas :) Idyllen ble dog noe redusert da natten senket seg, og med det temperaturen. Vi kledde paa oss superundertoey, ullsokker, bukse, fleecegenser, genser, hue og votter, og la oss i sovepose og fleecepose, men likevel ble det en hutrende natt med kun et par timers soevn!

Neste dag ventet stoerre utfordringer. 8 timers konstant gaaing som inkluderte overgangen av 2 fjellpass paa 5000 meter gjorde oss litt mer enn middels andpustne! Da vi slepte oss fram de siste meterne til neste camp, i bunnen av fjellet Huayna Potosi, ble det enstemmig vedtatt at dette oppfyllte kravet til kompaniets aeresmedalje! (kompaniet bestaar foroevrig av meg og Jostein, der Jostein innehar rollen som veiviser og klovn, mens jeg er fjellgeit og inspirator, red.anm.)

Klok av skade etter gaarsdagens nattlige kulde, satt vi denne gangen opp teltet inne i et gammelt leirhus, og supplerte klaerne med varmeflasker i soveposene. Det var en god ide, og det ble en relativt behagelig natt!

Siste turdag ble toeff. Dagene i den ekstreme hoeyden hadde paavirket kroppene vaare, og en mild form for hoeydesyke hadde tappet kroppene vaare for krefter. Men vi maatte videre, og begynte dagen med aa bestige neste fjellpass som ruvet hele 5200 meter over havet! Vi ble beloennet med en utrolig utsikt over La Paz, Titicaca og store deler av den omliggende fjellkjeden!

Etter aa ha tatt oss fram til refugen noen timer senere satte to moerbankede kropper kursen tilbake til La Paz. Det hadde vaert en super og utfordrende tur, og vi hadde tilsammen tilbakelagt 42 km i svimlende hoeydemeter! Siden det eneste busselskapet som drar dit vi skal videre hadde planer om aa reparere bussene sine idag, er vi litt stuck i La Paz, men imorgen drar vi soerover med tog, for aa ta en titt paa de beroemte saltoerkenene ved Uyuni. Hasta la vista!