Etter 3 timer paa buss og 7 timer paa tog ankom vi Uyuni. Uyuni er en liten by som ligger like ved Salar de Uyuni, saltoerkenene. Dette er verdens stoerste saltflate, og dekker et omraade paa over 10.000 kvadratkilometer!!

Bolivia har en fantastisk natur, men i motsetning til de andre stedene vi har besoekt, er de ikke like flinke til aa organisere sin turisme. Med andre ord tror jeg aldri de har hoert om ordet kundeservice! Dette fikk vi et godt eksempel paa da vi moette opp for vaar bookede tur som skulle vare i 3 dager. En time foer avgang opplyste de oss om at de kom til aa kjoere 4 dager istedenfor 3, siden de hadde 4 andre kunder som oensket dette. Etter en times krangling der turoperatoerene merkelig nok forsto mindre og mindre engelsk og snakket raskere og raskere spansk, fikk vi endelig byttet til en annen operatoer, og kom oss avgaarde sammen med 4 andre turister med samme reiseplan som oss.


Saltoerkenen var et overveldende syn. Hvitt saa langt oeyet kunne se, kun brutt av den klare blaafargen paa himmelen i horisonten. Vakkert :) Etter aa ha inntatt lunch paa et hotell laget av "mursteiner" av salt fortsatte vi vaar ferd til en camp like utenfor oerkenen.

Neste dag fortsatte turen soerover Bolivia gjennom et landskap av sandoerken, fargede vulkaner og laguner med forskjellige farger grunnet alger og mineraler, fyllt til randen av rosa flamingoer. Den gode stemingen ble en smule redusert da jeepen ankom campen. Da middagen ble servert, 8 timer etter sist maaltid, viste det seg aa kun bestaa av spagetti som smakte som lim, med en liten roed daesj av en slags salsasaus oppaa. Vi fikk heller ingenting aa drikke, og ekstra besnaerende var det at alle bordene rundt oss fikk servert kylling og cola. Men vi holdt motet oppe, og kroep til koeys under en haug ulltepper for aa stenge de 15 minusgradene utenfor ute...



Neste morgen ble vi vekket kl 4.30 (!) og kjoerte avgaarde til et omraade fullt av geysirer og varme kilder, der vi saa solen staa opp over oerkenen. Fantastisk flott, men grusomt kaldt!!!! :)

Vaar tur endte paa grensen til Chile, der vi fortsatte med buss til San Pedro de Atacama. Der inntok vi et herremaaltid, foer vi fortsatte med nattbussen i 16 timer til La Serena.
Aa komme til La Serena kan nesten sammenlignes med aa komme til himmelen. Her har de ordentlige butikker og skikkelige fortau. Naar du gaar paa badet kan du faktisk sette deg ned paa do (i Bolivia var det enten ikke noe sete, eller kun et hull i bakken!), vi har varmt vann i dusjen til en forandring, saape ved vasken og til og med speil!! Hvilken luksus!!

La Serena ligger idyllisk plassert ved kysten, med en 4 km lang hvit sandstrand i gangavstand. En smule kaldt for bading, men herlig aa se litt hav igjen etter saa mye fjell! :) Etter aa ha vaert paa stjernesafari inatt, og sett Jupiter, stjerner og to andre galakser som kun kan sees fra den soerlige halvkulen, benytter vi naa sjansen til aa lade batteriene foer ferden gaar videre til nye eventyr!
2 Comments:
Ja då var turen nesten halvveis. Tiden går fort. Eg sa en gang at La Serena er den eneste byen eg kunne tenkt å flytte til, hvis vi måtte dra fra Bergen. Men eg vet ikkje...Har de slaps og snø, is og akeføre samme dag som som alt regner vekk, kanskje? Eller Brann og trafikkøer og Frp? Nei vi har det bra i Bergen, bare så dåkkar vet det.
By
Petter, at 9:33 p.m.
Hei begge to!
Kjekt å følge med på turen deres vha bloggen, det høres ut som om dere har hatt en kjempetur så langt. Gleder meg til neste oppdatering!
Flotte bilder også, godt å se at Josteins investering (etter sterkt mentalt press fra undertegnede) betaler seg! :-)
Her i Oslo begynner det også å bli rimelig kaldt, et par minus nå. Men der dere ligger i telt og hutrer under ulltepper så sitter vi inne i varm leilighet med god mat og vin... Likevel så må jeg nok innrømme at jeg misunner dere opplevelsene dere får med dere.
Ser fram til flere spillekvelder når dere kommer tilbake. Fortsatt god tur!
By
Anonym, at 3:07 p.m.
Legg inn en kommentar
<< Home